Historie og om oss

 

HISTORIKK

«Den første luftambulansetransporten fant trolig sted i 1915…»

(NOU 1998 – 8 Luftambulansetjenesten i Norge, kapittel 3).

Lufttransport av pasienter i Norge ble først vanlig etter andre verdenskrig. Røde Kors lanserte ideen i 1926 og Viggo Widerøe utførte selv den første kjente luftambulansetransporten i 1932. Da flyselskapet Widerøes ble stiftet i 1934 var et av formålene nettopp å utføre luftambulansetransport. Etter krigen utførte små sivile sjøfly slike oppdrag i økende grad på Vestlandet og i Nord-Norge. Etter hvert ble helikoptre også benyttet. Luftforsvaret gjennomførte også luftambulanseoppdrag med sine Catalina-fly, noen av disse langt til havs.  Konseptet med dedikert legebemannet ambulansehelikopter ble introdusert i 1978 av lege Jens Moe. En stiftelse ble etablert for å sikre økonomien (nå Stiftelsen Norsk Luftambulanse).

 

Foto: Flytypen «Waco Cabin» utførte mange ambulanseoppdrag i etterkrigsårene.

 

Under sosialminister Tove Strand Gerhardsen ble det etablert en nasjonal luftambulansetjeneste i 1988, der flyselskaper fikk kontrakt med Rikstrygdeverket om dedikert beredskap med spesialinnredete ambulansefly og -helikoptre (Statens Luftambulanse). Helsepersonellbemanningen ble besørget av fylkeskommunale sykehus.

 

Etter sykehusreformen i 2002 ble «sørge for»-ansvaret for luftambulansetjenesten overført til de 5 (nå 4) regionale helseforetakene. I 2004 etablerte disse et felles datterselskap, Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS, forkortet til Luftambulansetjenesten ANS. Selskapet ble formelt omgjort til et helseforetak med virkning fra 1. mai 2017, og heter nå Luftambulansetjenesten HF.

 

GENERELT

De regionale helseforetakene eier, organiserer og finansierer luftambulansetjenesten i Norge. Luftambulansetjenesten HF er deres fagorgan og har det operative ansvaret for luftambulansetjenesten. Helseforetakene (sykehusene) har det medisinske ansvaret og bemanner tjenestens helikoptre og fly med leger og sykepleiere. Disse har spesialutdanning innen anestesi og/eller intensivmedisin.

Luftambulansetjenesten HF har hovedkontor i Bodø (administrasjonen). Foretaket holder i tillegg til i Trondheim (medisinsk tekniske tjenester) og i Tromsø (Flykoordineringssentralen (FKS)).

Den operative delen av tjenesten settes ut på anbud. Luftambulansetjenesten HF har pr. 2020 kontrakt med to operatører, Norsk luftambulanse AS for ambulansehelikoptre, Babcock Scandinavian AirAmbulance AS for ambulansefly. Ambulansefly er lokalisert på syv steder (Kirkenes, Alta, Tromsø, Bodø, Brønnøysund, Ålesund og Gardermoen) med til sammen ni fly i tjeneste. Basene Alta og Gardermoen har to fly hver. Ambulansehelikoptre er lokalisert på 13 steder (Kirkenes, Tromsø, Harstad, Brønnøysund, Trondheim, Ålesund, Førde, Bergen, Stavanger, Arendal, Ål, Lørenskog og Dombås) med til sammen 14 helikoptre i tjeneste. Lørenskog har to helikoptre. Ved samtlige baser er det døgnkontinuerlig beredskap.

Hver helikopterbesetning på vakt disponerer en legebil. Denne benyttes ved hendelser i nærområdet eller når dårlig vær forhindrer bruk av helikopter. Helse- og omsorgsdepartementet har avtale med Justis- og beredskapsdepartementet om at redningshelikoptrene kan benyttes til luftambulanseoppdrag dersom ikke søk- og redningsoppdrag må prioriteres foran. Basene for redningshelikopter er på seks steder (Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge). I tillegg utfører Sysselmannens helikoptre på Svalbard luftambulanseoppdrag. Samtlige har døgnkontinuerlig beredskap.

 

                    

Beech KingAir B250. Foto: Johnn Tollefsen BSAA AS.                          Cessna Citation Latitude C680A

 

TALL

Luftambulansetjenesten HF har et årsbudsjett på over 1,2 milliarder kroner.  Totalt koster luftambulansetjenesten de regionale helseforetakene omlag 1,5 milliarder kroner hvert år

Foretaket har 30 ansatte fordelt på i underkant av 25 årsverk. Operatørene har til sammen ca. 300 årsverk knyttet til luftambulansetjenesten.

Hvert år assisterer tjenesten ca. 20.000 pasienter. Ca. 45 prosent transporteres med ambulansefly og 40 prosent med ambulansehelikopter. De øvrige pasientene assisteres av redningshelikopter, Sysselmannens helikoptre og legebil. Til sammen flys det om lag 20.000 timer i året.

 

HVORDAN

Publikum ringer 113 ved behov for akutt medisinsk hjelp. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) vurderer om det er behov for ambulanse eller luftambulanse.  AMK varsler aktuell luftambulansebase (for helikopter) eller Flykoordineringssentralen (for fly) og overfører oppdragsinformasjon. 

 

Retningslinjer for bruk av luftambulanse

 

INNHOLD I TJENESTEN

Luftambulansetjenesten yter spesialisert akuttmedisin og er en integrert del av den offentlige akuttmedisinske beredskapen.

Ambulansehelikoptre er bemannet med flyger, redningsmann og anestesilege. Helikoptrene er utstyrt med avansert medisinsk utstyr og kan ta inntil to bårepasienter. Vi benytter tre ulike helikoptertyper i tjenesten. Ved basene Tromsø og Ålesund benyttes AW139 fra Leonardo. Kirkenes, Harstad, Brønnøysund, Trondheim, Bergen og Arendal flyr Airbus H 145 T2, Lørenskog har to helikoptre Airbus H145 T2 og H135 T3. Øvrige baser benytter Airbus H135 T3.

Ambulansehelikoptrenes viktigste oppgave er å tilby avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus og bringe pasienter direkte til riktig nivå i helsetjenesten. Noen ganger er det vanskelig å lande ved pasienten. Da løftes ofte pasienten ut underhengende ved hjelp av redningsmannen og tau. Det er et nært samarbeid med redningstjenesten, og ambulansehelikoptrene benyttes ofte av hovedredningssentralen til enklere søk- og redningsoppdrag.

 

             

      Airbus H135 T3                          Airbus H 145 T2                             Leonardo AW139 Foto: UNN

 

Ambulanseflyene har også avansert medisinsk utstyr og er bemannet med to flygere og en spesialsykepleier. Ved behov kan lege følge pasienten. Flyene kan ta to bårepasienter. Som ambulansefly benyttes Beech King Air B250 på alle baser. I tillegg er det stasjonert et jetfly av typen Cessna Citation Latitude C680A på Gardermoen. Ambulansefly brukes i utstrakt grad til å transportere pasienter mellom sykehus, men i Finnmark brukes flyene også til å transportere pasienter fra primærhelsetjenesten og inn til sykehus.

 

Redningshelikoptertjenesten styres av Hovedredningssentralens avdelinger i Bodø og på Sola. Det medisinske tilbudet i redningshelikoptrene og i Sysselmannens helikoptre er det samme som i ambulansehelikoptertjenesten.

I en overgangsperiode flyr redningshelikoptertjenesten to ulike helikoptre.

  

SeaKing  (Westland Sea King MK43B)         SAR Queen (Leonardo AW101-612)

Begge foto: Forsvaret.

 

Det første norske SAR Queen helikoptret, av typen Leonardo AW101-612, ble formelt satt i beredskap og tatt i bruk av 330 skvadronens på Sola 1. september 2020. Etter planen skal alle de norske AW101 helikoptrene være i drift i løpet av 2022. Du kan lese mer om Norges nye redningshelikopter her: https://forsvaret.no/presse/sar-queen-tar-over-etter-sea-king