Luftambulansetjenesten har vært gjenstand for mange offentlige utredninger gjennom årene, og den er i økende grad blitt definert inn som en del av den offentlige helsetjeneste. Tjenesten skal bidra til å nå overordnede helsepolitiske mål.
Et offentlig utvalg ledet av fylkeslege Petter Øgar fremmet forslag om den framtidige luftambulansetjenesten i sin rapport NOU 1998:8 "Luftambulansetjenesten i Norge". Den ble sammen med NOU 1998:9 "Hvis det haster" presentert for Stortinget som Stortingsmelding 43 (1999-2000) "Om akuttmedisinsk beredskap". Her heter det:
Luftambulansetjenestens primære og prioriterte oppgave skal være å bidra til at befolkningen får nødvendig akuttmedisinsk behandling. I praksis vil dette være å:
- Bringe medisinsk utstyr og/eller kompetent personell raskt fram til alvorlig syke og skadde pasienter
- Yte kvalifisert prehospital akuttmedisinsk diagnostikk, behandling og overvåkning
- Bringe pasienten til et adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten
- Overføre alvorlig syke/skadde pasienter til et høyere omsorgsnivå for å sikre adekvat behandling
- Være ressurs som kan settes inn i redningsoperasjoner