logo Luftambulansetjenesten

En dag i Luftambulansetjenesten

Ålesund i midten

Midt mellom fjell, hav og tre svære regioner ligger helikopterbasen og ambulanseflybasen i Ålesund. Bli med til luftambulansetjenesten i Ålesund en stormfull høstdag.

Helikoptercrewet foran Sunnmørsalpene

Foto: Elin Åsbakk Lind

Lege Siri Hjertes, redningsmann Øivind Kleppe og pilot Tord Glaser har Sunnmørsalpene i synet når de trener på helikopterbasen i Ålesund.

Det er storm i kastene når vi krangler oss ned på Vigra Lufthavn.

Konstituert administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF Randi Spørck har som mål å besøke alle basene i tjenesten og nå står helikopterbasen og ambulanseflybasen i Ålesund for tur.

Bredde i oppdragene

Helikopterbasen ligger ved Ålesund sykehus. Der sitter crewet og diskuterer nettopp: Været. Vil været tillate nok et oppdrag denne dagen? 

-Det som kjennetegner basen vår er at vi er midt mellom fjord og fjell og midt mellom de tre store regionene Helse Midt-Norge, Helse Sør-Øst og Helse-Vest, sier medisinsk leder ved helikopterbasen Boris Erwied.

- Dette betyr en stor bredde i spennet på det vi flyr på, både fjelloppdrag med underhengene (oppdrag hvor redningsmann/ pasienten transporteres med tau under helikopteret) primæroppdrag (for eksempel Stemi-oppdrag/blokkeringer i hjertets koronararterier) og sekundæroppdrag (intensiv- og kuvøseoppdrag) , fortsetter han.

Crew foran helikopter

Foto: Elin Åsbakk Lind

Fra venstre: Medisisk leder Boris Erwied, redningsmann Øivind Kleppe, lege Siri Hjertnes og pilot Tord Glaser foran ett av tjenestens to største helikopter.  

Basen med omlag 600 oppdrag i 2023 er utstyrt med ett av tjenestens to største helikopter: Leonardo AW139. Dette helikopteret har større plass, høyrere fart og lengre rekkevidde enn Airbus H145 eller H 135 som er på de fleste basene.

AW 139 er et helikopter den medisinske lederen i Ålesund er opptatt av å beholde også i fremtidens luftambulansetjeneste. 

-Slik den medisinske strukturen er i dag hvor pasienter fra vår region må til St. Olavs Hospital i Trondheim for å få utført PCI-behandling så trenger vi et helikopter med tilsvarende hastighet og kapasitet. Hadde Helse Møre og Romsdal hatt denne type behandling hadde det vært mer akseptabelt å gå ned i ytelsesnivå på helikopter, sier Erwied.

Og Randi Spørck besøker alle basene nettopp for å høre hva crewet på basene er opptatt av, samt fortelle hva hun er opptatt av. 

-Jeg ønsker å løfte faget, og jeg ønsker å sikre at denne høykompetente spisse delen av den prehospitale tjenesten hjelper de riktige pasientene, sier hun.

Plakat med teksten: I'm a helikopterpilot. Like a normal pilot but way cooler.

Foto: Elin Åsbakk Lind

Klar tale på kontoret til helikopterpilotene i Ålesund. 

Redningsmann Øivind Kleppe tok opp en sak han brenner for og det er at sekkene med medisinsk utstyr bør pakkes likt på alle baser. 

- Her hadde jeg ønsket at Luftambulansetjenesten koordinerte seg bedre. Vi redningsmenn jobber på ulike baser, og det å lete etter riktig utstyr i en akutt situasjon fordi det pakkes ulikt rundt omkring er en unødig stressfaktor, sier han. 

Ambulansefly viktig 

Turen går videre til ambulanseflybasen som ligger ved Vigra lufthavn. Basen gjennomførte 1191 fly oppdrag i 2023 med sitt ambulansefly av type Beech KingAir B250. Basen flyr et stort volum sekundærtransporter, der hovedtyngden er planlagte overføringer.

- Ambulanseflyet er en svært viktig luftambulanseressurs for oss her i Helse Møre og Romsdal. Spesielt i vinterhalvåret er værforhold en relativt hyppig årsak til at helikopteret ikke kan fly, og da er ambulanseflyet godt å ha som ø-hjelps ressurs. Utfordringen med en del av disse ø-hjelps oppdragene er imidlertid gjennomføringsevne pga hviletidsbestemmelser for flycrewet, sier seksjonsoverlege Ingbjørn Vestre. 

Vestre er ellers opptatt av koordinering av de øyeblikkelig hjelp-oppdragene som er ekstra utfordrende å få gjennomført. I Sør-Norge bruker man konferansesamtaler for å planlegge oppdragene, og her ønsker Vestre at alle deler av crewet blir tatt med i koordineringen av oppdraget. 

Jeg ønsker at den crew-tankegangen man har på helikopteret blir mer gjeldene på fly, sier han.  

En gruppe menn som sitter i et rom

Foto: Elin Åsbakk Lind

Crewet på ambulanseflybasen i Ålesund var engasjerte. Fra venstre: Seksjonsoverlege Ingbjørn Vestre, pilot Leif Kenneth Øvergård, seksjonsleder Frode Lindseth og baseleder og tekniker Carstein Christensen. 

Seksjonsleder og flysykepleier Frode Lindseth har vært med i tjenesten både på fly og helikopter helt fra begynnelsen. Han hviler imidlertid ikke på sine laurbær og kom med gode innspill på endring av vakttidspunktene for crewet for å utnytte ressursene best mulig.

- Ved å endre på tidspunktene for oppstart av vaktene treffer vi bedre på når vi har flest oppdrag og vi utnytter dutytiden til pilotene bedre, sier han.

Besøkte AMK-sentralen

Spørck fikk også tid til et besøk i AMK-sentralen på Ålesund sykehus, blant annet for å høre erfaringene MKA (Medisinsk koordinering Ambulansefly)  har med Flykoordineringssentralen i Luftambulansetjenesten HF. 

- Vi samarbeider utrolig godt med Flykoordineringssentralen og det at vi ikke sitter på samme lokasjon er ikke noe problem for oss, sier seksjonsleder ved AMK Møre og Romsdal Mari Longva Hanssen.

En kvinne som snakker med en mann i en stol

Foto: Elin Åsbakk Lind

Konstituert direktør i Luftambulansetjenesten Randi Spørck (t.v) besøkte også AMK-sentralen på Ålesund sykehus, her i samtale med Mari Longva Hanssen og Stine Terese O. Stenlund.

- Disse basebesøkene har veldig stor verdi for meg. Jeg får masse nyttig innsikt og opplever en konstruktiv dialog som er faglig begrunnet, sier Spørck. 

Sist oppdatert 08.11.2024