Å øve for livet

Terping, gjentagelser, justering, brief og debrief. Slik forbereder luftambulanse- og redningstjenesten seg på nok en skredsesong.

Elin Åsbakk Lind

Publisert 14.02.2026

Sist oppdatert 20.02.2026

Vi står foran en ny skredsesong og farevarslene er begynt å tikke inn over hele landet. Vi har tatt turen til Tromsø for å være med på øving og forberedelse for skredulykker.

Skal du ut og nyte vinterfjellet, oppfordrer vi deg også til å øve og forberede deg på hvordan du kan redde liv – før du legger ut på tur.

Dette er drømmen for mange: Folk valfarter fjellene i Tromsø-området, og skiturister har ofte spart og ventet i årevis på akkurat denne toppturen. Men skredfaren i de mektige fjellene kan gjøre drøm til katastrofe på sekunder.

AMK-sentralen har en helt sentral rolle når noen ringer inn og varsler om et skred.

Seksjonsleder for AMK Kristina Jensen sier at AMK bruker nasjonalt utspørringskort for skred som hjelpemiddel når hun snakker med den som ringer inn.

Dette for å få satt i gang de rette ressursene samtidig som hun ofte må veilede den som ringer inn med å utføre livreddende førstehjelp.

En person som sitter ved et skrivebord med en datamaskin — Seksjonsleder for AMK på Universitetssykehuset i Nord-Norge Kristina Jensen.

-Det er hektisk, men vi har tydelige og klare prosedyrer for hva vi skal gjøre ved skredulykker, sier Jensen.

Selve redningsaksjonen ledes av Hovedredningssentralen, men AMK setter igang helseressursene enten det er helikopter, bilambulanse eller traumeteam inne.

For nå teller sekunder.

Smilende mann i døra på et redningshelikopter

- Er du tatt av skred og ligger begravd så er det som hovedregel kameratredning som kan redde deg. Det sier Alvin Fyhn, senior redningsmann i CHC Helikopter Service AS i Tromsø.

De fleste som går toppturer i dag har heldigvis både skredkurs og nødvendig utstyr som sender/mottaker, spade og søkestang.

Men ikke alle er like bevisste på å øve på hvordan man faktisk gjennomfører en kameratredning hvis ulykken skjer.

– Hvem ringer etter hjelp? Hvem begynner å grave? I hvilken rekkefølge skal ting gjøres? Og hvor i sekken bør utstyr ligge for at du skal kunne jobbe raskest mulig? Slike ting må man trene på – helst flere ganger i løpet av sesongen, og gjerne ta en kjapp gjennomgang før hver eneste tur, sier Alvin Fyhn.

Skred-fakta

Statistikk fra hendelser i Norge fram til 2019, viser at:
• Det er ofte tidlig og direkte melding fra skadestedet
• De fleste skredtatte er synlige eller søkbare med elektroniske søkemidler
• De fleste skredtatte er lokalisert og (delvis) framgravd ved kameratredning når redningstjenesten kommer til stedet
• Det er én skadd for hver andre skredtatte
• Ofte alvorlige skadde og/eller nedkjølte pasienter
• Innsatsområdene er oftere enn tidligere i skredutsatt, alpint terreng
• Hyppigere hendelser med flere involvert i skredet

Ut ifra statistikken (Lunde m.fl. 2019) kan vi se at de aller fleste skredhendelser der man har mulighet til å redde liv, er en medisinsk nødsituasjon hvor kvalifisert helsehjelp og rask transport til sykehus har høy prioritet.

Det finnes ingen nyere kvalitetskontrollert statistikk enn dette pr i dag. Med bakgrunn i erfaringsseminar arrangert av HRS og til-hørende rapporter fra perioden 2021-2023, støttes funnene fra forskningen frem til 2019

Kilde: Nasjonal veileder for redningstjenesten ved snøskredulykker, utarbeidet av Hovedredningssentralen 2026

I tillegg til kameratredning viser forskningen at det viktigste er å få medisinsk personell raskt ut til stedet.

Derfor rykker både ambulansehelikopter og redningshelikopter ut med en gang når skredalarmen går.

Luftambulansetjenesten og redningstjenesten samarbeider tett: Hovedredningssentralen (HRS) kan bruke ambulansehelikoptre i søk- og redningsoppdrag, og helsetjenesten kan anmode om redningshelikoptre ved medisinske hendelser.

Det er to ressurser i to ulike nasjonale tjenester, med de komplimenterer hverandre.

Ambulansehelikopteret er fullt ut offentlig finansiert og driftes av Luftambulansetjenesten HF (LAT HF) på vegne av de fire regionale helseforetakene.

Luftambulansetjenesten har avtale med operatøren Norsk Luftambulanse AS (NLA) som bemanner helikopteret med pilot og redningsmann. Anestesiegen i crewet kommer fra Universitetssykehuset Nord‑Norge (UNN).

Tre menn i uniform foran et ambulansehelikopter — Fra venstre: Pilot Tommy Kraknes, anestesilege Ragnar Glomseth og redningsmann Johannes Barne

Redningshelikopteret styres av Hovedredningssentralen, som ligger under Justis- og beredskapsdepartementet.

Operatøren CHC Helikopter Service AS (CHC) har kontrakt med departementet fram til 2030. Etter dette skal Forsvaret og 330-skvadronen overta driften også i Tromsø. Crewet på redningshelikopteret består av personell fra CHC og anestesilege fra Universitetssykehuset Nord‑Norge (UNN).

Fem menn og en kvinne i uniform foran et redningshelikopter — Fra venstre: Anestesilege Håvard Florholmen Kjær, styrmann Lena Ahlqvist, redningsmann Tor Inge Weiseth, systemoperatør Thorbjørn Erland, heisoperatør Erik Sogne Paulsen og fartøysjef Bjarte Krumsvik.

Redningshelikopteret er utstyrt med heis, slik at medisinsk personell raskt kan senkes ned til pasienten. Dette gjør det mulig å starte behandling tidlig og få pasienten effektivt opp i helikopteret og inn i varmen for videre medisinsk oppfølging.

Ambulansehelikopteret er mindre og skaper derfor mindre downwash – den nedadgående luftstrømmen fra rotorbladene. Det gjør helikopteret bedre egnet til bruk av skredsøker i lavere terreng, og det kan også lande i mer utfordrende områder eller sette av mannskap «light on the skid», når landingsskiene bare så vidt berører bakken.

Og at redningstjenesten blir stadig bedre er det nye mobilsporingssystemet MPDLS et godt eksempel på.

Det omtales som en "game changer" i tjenesten og det er egentlig en underdrivelse. Mens man før var avhengig av visuelle forhold for å fly søk kan de nå spore mobilen til den de leter etter, og finne den med bare noen få meters margin.

En mann som peker på en skjerm — Systemoperatør Thorbjørn Erland i CHC

-Søkeoppdrag vi før brukte timevis på gjør vi nå på noen minutter. Og når vi vet betydningen av minutter i et skredoppdrag sier det seg selv hvor viktig denne teknologien er, sier systemoperatør Thorbjørn Erland.

Tett samarbeid med redningstjenesten og teleoperatørene gjør dette mulig.

-Det er så enkelt at nesten er juks, sier Erland spøkefullt.

Du trenger verken dekning eller å være i stand til å bruke telefonen for at redningstjenesten skal finne deg.

Mann med hjelm foran datamaskiner inne i et helikopter — Det nye mobilsøket i redningshelikopterene gjør at de finner personer mye mer effektivt.

Det eneste som kreves, er at mobilen er på – og ikke i en pågående samtale.

Skal du ut på tur, sørg derfor for at telefonen er ladet, og ha med mulighet for å lade underveis.

Og hvis du er i nød og redningstjenesten leter etter deg, unngå å bruke telefonen til samtaler med andre enn nødetatene.

Et helikopter som flyr over et snødekt fjell — Redningshelikopter øver på skred.

Den nasjonale veilederen for redningstjenesten ved skredulykker er nettopp revidert og godkjent av Nasjonalt redningsfaglig råd.

Arbeidet har vært ledet av Håvard Svenning, redningsleder ved HRS Nord-Norge, sammen med en bred sammensatt arbeidsgruppe.

En smilende mann i en operatsjonssentral — Redningsleder Håvard Svenning ved Hovedredningssentralen Nord-Norge

- For oss på HRS, er den største forskjellen i meldingsmottak, med større tydelighet på viktigheten av kameratredning, samt å bidra til at de mest egnede og raskeste ressursene kommer ut til skadestedet uten forsinkelse, sier Håvard Svenning.

Veilederen bygger på oppdatert forskning, erfaringer fra faktiske aksjoner og innspill fra både norske og internasjonale fagmiljøer.

En gruppe menn utenfor — Pasient på vei fra helikopteret og inn på Universitetssykehuset i Nord-Norge

Ny samarbeidsavtale

Hovedredningssentralen (HRS) og Luftambulansetjenesten HF inngikk nylig en ny avtale som skal gi en mer nasjonal, helhetlig og koordinert bruk av statens luftressurser.

Avtalen trådte i kraft 1. februar 2026 og skal sikre et mer strategisk samarbeid mellom to av landets viktigste beredskapsaktører.

En mann og en kvinne som holder et papir — Direktør i Hovedredningssentralen Jon Halvorsen og administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF Randi Spørck.

-Avtalen legger til rette for en nasjonal og koordinert bruk av ressursene – til beste for pasienten, sier administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF Randi Spørck.

Brann, politi og ambulansepersonell som går på en vei med snø og fjell i bakgrunnen — Det offentlige setter inn svært mange ressurser når det går et skred. Både politi og brannetaten er involvert hvis skredet går over vei eller ved bebyggelse.

Luftambulansetjenesten HF hadde totalt 18 189 oppdrag i 2025.

Ambulansehelikopter stod for 6 576 oppdrag, og det aller fleste av disse oppdragene (nær 84 prosent) var akutt.

Ambulansefly hadde 8 198 oppdrag i fjor.

Fortsatt er det dessverre en del som misforstår og tror at man må betale ut over skatteseddelen for å bli reddet i fjellet av enten ambulansehelikopter eller redningshelikopter. Men begge de to tjenestene er fullt ut finansert av det offentlige.

Hos Luftambulansetjenesten trenger du ikke være medlem, den er offentlig finansiert gjennom de regionale helseforetakene.

Randi Spørck, administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF

Det offentlige står altså klar med stadig tettere samarbeid, samvirke, øving, oppdarterte prosedyrer og det beste av fartøy og utstyr før årets skredsesong.

Slik at du fortsatt kan nyte drømmeforhold i fjellene, og ha de aller beste forutsetningene dersom du må hentes av luftambulanse eller redningshelikopter.

Å øve for livet

Skred-fakta

Ny samarbeidsavtale

Adresse

Postadresse

Organisasjon

Organisasjonsnummer