Hva skjer når du er blitt alvorlig skadet eller syk fra du ringer 113 til du er fremme på riktig behandlingsted? Da møter du en eller flere deler av den akuttmedisinske kjede. Kjeden består av en rekke høykompetente fagfolk, ressurser og tiltak. Sammen sørger de for at du får hjelp når det haster som mest.
Lege, redningsmann og pilot fra ambulansehelikopteret i Trondheim er på vei ut med en intensivpasient. Men den akuttmedisinske kjeden består av mer enn bare luftambulanse.
Den akuttmedisinske kjeden består av blant annet av fastlege, kommunal legevakt og legevaktsentral, helseforetakets akuttmedisinske kommunikasjonssentral (AMK-sentral), ambulansebil-, båt og akuttmottak i sykehus.
Det mange ikke vet er at DU kan bli viktig del av den akuttmedisinske kjeden. Dersom du møter noen som trenger hjelp er du som førstehjelper den aller første delen av kjeden.
Når du ringer 113 får du all hjelp og støtte du trenger.
Den første du møter når du ringer 113 er den medisinske operatøren på AMK-sentralen.
I Norge har vi en to-delt nødmeldetjeneste.
Disse to sentralenes hovedfunksjon er finne ut av hva akkurat du trenger av hjelp.
Noen ganger kan det være råd og veiledning over telefon eller video, andre ganger kan det være en kombinasjon av legebil, ambulansebil, ambulansebåt, ambulansehelikopter eller ambulansefly.
Medisinsk operatør Trine Horven ved AMK-sentralen på St. Olavs hospital er opptatt av å møte alle de som ringer inn med faglig trygghet, respekt og omsorg.
Det er de medisinske operatørene ved AMK-sentralene som avgjør hvilken hjelp og ressurser du trenger når du ringer 113 og det er AMK-sentralene som koordinerer alle ambulanseoppdragene.
På ambulansebilstasjonen på Rosten i Trondheim jobber paramedisiner Ulf Rytter og 2. års lærling Elena Bjørndal Johansen.
For Elena har det å jobbe i ambulansen vært drømmejobben i mange år. Til slutt fikk hun tatt steget ut , klarte å komme seg inn på studiet og fikk lærlingeplass.
- Det er en tøff jobb med mye du skal igjennom. Det beste med jobben er at man lærer noe nytt hele tiden, og at den er krevende både fysisk og psykisk.
Elena er på vei ut til nok en pasient som trenger hjelp raskt. St. Olavs Hospital har 32 ambulanser i drift.
For å gi riktig og lik hjelp til alle som ringer bruker AMK-sentralene Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Dette er et hjelpemiddel og en liste med ulike situasjoner og kriterier som deles i tre ulike kategoriene: Akutt, haster eller vanlig.
I tillegg til å sørge for at hjelp er på vei, så ønsker operatøren å samle nødvendig informasjon om hendelsen og pasienten for å gi best mulig hjelp. For hver situasjon er det utarbeidet oppslagskort som beskriver hva operatøren skal spørre etter, veilede på, og hvilken hjelp som skal iverksettes.
I de aller fleste akutt- og hastetilfellene er det ambulansebil som blir utkalt for hjelpe pasienten.
I 2023 var det 325 000 akuttoppdrag med ambulansebil i Norge (Kilde SSB) .
Ambulansepersonell kan komme helt inn i hjemmet ditt med avansert medisisk utstyr dersom du trenger det.
Her sjekker Elena EKG (elektrokardiogrammet) på en mann med pusteproblemer.
Pasienten blir kjørt til akuttmottaket på St. Olavs hospital. Ulf og Elena har noen turer innom der i løpet av en vakt, men har også turer innom legevakt og fastlegene til pasientene dersom det er riktig behandlingsted.
Noen etasjer opp i AMK- sentralen har de fått et pasientoppdrag hvor det trengs helikopter. Luftambulansekoordinator Håvard Lund får i oppdrag å varsle crewet på ambulansehelikopteret i Trondheim.
Luftambulanse- koordinator (LA- koordinator) har blant annet ansvar for å varsle crew på helikopterbasen og koordinere oppdraget med samarbeidende ressurser.
En annen svært viktig oppgave er å innhente flyrute og antatt landingstidspunkt, registrere antall personer ombord ved alle forflytninger av helikopter og iverksette nødvendige tiltak hvis kontakten med helikopteret skulle bli brutt.
Vi har i dag fire AMK-sentraler med LA-koordinator i Norge:
På helikopterbasen i Trondheim er det anestesilege Oddvar Uleberg, pilot Andreas Eriksen og redningsmann Peder Gartland som er på vakt denne dagen.
Når helikopter-crewet ikke er ute på oppdrag øver de ofte. Her er redningsmann Peder, pilot Andreas og lege Oddvar i full gang med å øve på hva de skal gjøre med en baby som ikke puster.
Luftambulanse kan brukes når det er snakk om alvorlig sykdom eller skade som krever rask og/eller spesialisert overvåkning, akuttmedisinsk behandling og transport.
Luftambulanse kan også brukes i situasjoner hvor avstanden er så lang at det blir en belastning for pasienten å fraktes i bil eller båt, eller hvor pasienten befinner seg steder som er vanskelig tilgjengelig for landbaserte ressurser.
Og så kan luftambulanse brukes ved tilbakeføringer av pasienter der lufttransport er nødvendig ut fra en medisinsk vurdering.
Mens helikopteret er den ressursen som har flest oppdrag hvor pasienten fraktes fra hjem eller skadested til sykehus så har ambulanseflyene har flest oppdrag fra mindre til større sykehus, transport tilbake til pasientens lokale sykehus, samt spesialtransporter.
Ambulanseflyene i Nord-Norge har langt flere akuttoppdrag enn i Sør-Norge. Når det
benyttes ambulansefly i primæroppdrag i nord, er hastegraden oftest høy. Den største andelen av disse oppdragene er i Finnmark.
Tilbake i Trondheim så har helikopter-crewet fått et akutt-oppdrag. En pasient har symptomer på hjerneslag og da haster det å komme til sykehus.
Pasienten er hentet i sitt hjem av bilambulanse som allerede er på vei for å møte helikopteret.
I løpet av få minutter er crewet i lufta og på vei til pasienten. Lege Oddvar Uleberg sjekker de siste opplysningene han har fått fra luftambulanse-koordinator.
Ambulanseoppdrag med helikopter, fly og redningshelikopter
Ambulansen som har hentet pasienten står klar på avtalt møtepunkt og pasienten lastes hurtig over i helikopteret.
Inne i helikopteret sjekker Oddvar hvordan det står til med pasienten, og følger pasienten tett gjennom hele turen inn til sykehuset.
Helikopteret lander på taket på St. Olavs hospital og pasienten følges inn av helikopter-crewet til ventende slag-team.
Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Det gis som regel intravenøs væske for å bedre blodsirkulasjonen til hjernen, og oksygen på nesekateter for å sikre god surstofftilgang for hjernen som har nedsatt blodtilførsel hvis oksygemetningen er for lav.
I akuttmottaket gjøres det umiddelbart nevrologisk undersøkelse, blodtrykk, puls, EKG, blodprøvetaking og bildeundersøkelser av hjernen med CT.
Bare noen få minutter etter at pasienten har landet på taket på St. Olavs hospital løftes han inn i CT-maskinen, som tar bilder. Bildeundersøkelsen avklarer om det er blødning eller infarkt og om blodårene i hjernen er åpne.
En gjennomgang av basestrukturen for ambulansehelikoptertjenesten i 2020 viser at om lag 99 prosent av befolkningen nås av legebemannet luftambulanse i løpet av 45 minutter
Sammen sørger vi for at du får rask hjelp når det haster som mest.